Heim

Jordskjelv!

Sendebudet som Criado lovte at skulle hente gjenstandene morgenen etter kom ikke, og heller ikke dagen deretter, men på tredje dagen kommer en gretten dverg innom for å måle, for han skal sette opp et bord. Han blir henvist til et egnet hjørne nede i kjelleren, hvor han gjør målene sine, og går igjen. Stadig ingen kommer for å hente noe.

Mens gruppa venter på at noe noe skjer, enten det er nye pendel-utslag eller nytt fra Criado, går Bertram til tieflingens magikersirkel i byen, og etter å ha kranglet seg forbi vaktene ved døren, får han snakke med en funksjonær som ber ham komme tilbake om en uke. Han skal da få tilgang til sirkelens bibliotek — under oppsyn, selvfølgelig.

Et annet sted i byen oppdager Sepulchrave det gror underlige blomster i blomsterkassen husverten hans, enkefru Olaug, har hengt opp for å pynte opp det slitte dvergehuset hun bor i. Kulda har tatt livet av de vanlige blomstene, og blomstene som er i kassen nå har unaturlig sterke og klare farger, og har en klar magisk aura. Sepulchrave har sett magi brukt på planter før, men Olaug har neppe råd til å kjøpe inn slik magi for rent kosmetiske formål. Han tar en av blomstene og putter den i hatten. Dagen etter er blomstene i kassen borte, men blomsten i hatten er stadig der, og ser like fin ut som da han plukket den.

I hovedkvarteret kommer det omsider noen, men det er verken Criado eller noen som skal hente. Istedet kommer to dverger med byggematerialer, og de går i gang med å bygge sammen et solid bord og flere hyller i kjelleren. To andre dverger leverer en åpenbart tung kiste samt et brev, som erklærer innholdet i kista å være fra hertugen og presteskapet ved tempelet til Moradin.

Dagen etter sitter Sepulchrave på et vertshus og leser da en mann i fillete klær kommer bort til ham. Mannen har fått beskjed om at han vil finne Sepulchrave her, og har ordre om å følge ham til en adresse et annet sted i byen. Sepulchrave overtaler mannen til å gi ham adressen, og gir ham resten av måltidet sitt.
På den angitte adressen møter Sepulchrave Criado, som gjerne vil vite om Sepulchrave ønsker å ta i mot tilbudet hans. Da Sepulchrave takker ja, leder Criado ham til hovedkvarteret, og introduserer ham for Bertram, Pinto og Melech. Kort tid etter forlater Criado hovedkvarteret, for han vil gjerne komme seg hjem før det begynner å regne.

Bare minutter etterpå begynner det å hølje ned så kraftig at det nærmest er en vegg av vann utenfor vinduene. Bertram begynner å oppføre seg rart, og legger seg nedpå mens Pinto viser Sepulchrave rundt i hovedkvarteret. Høye tordenskrall høres ut til å gå rett over taket på hovedkvarteret.

Bertram faller ut av senga si, og da Pinto og Sepulchrave kommer til rommet hans sitter den lille rosa dragen på Bertrams hode og piper i en fortvilet tone. Bertram snakker usammenhengende, og kaster opp noe som ser ut til å være rent sjøvann.

Et nytt tordenskrall går over taket, og bakken begynner å riste. Støv faller fra taket, og Bertram mumler at de må ut. De begynner å bevege seg ut av hovedkvarteret; Pinto går for å hente Melech i kjelleren, men Melech kommer løpende opp og sier at de må komme og se, nå! Bertram kollapser der han står, så de andre går ned i kjelleren uten ham, og ser at pendelen over det magiske kartet gir et så kraftig utslag at den nesten river seg løs fra snoren den henger i.

Utslaget er bare en liten spasertur fra byen, så de trenger ikke hester for å komme seg dit fort. Sepulchrave og Pinto henter dog et esel hos Brunga i tilfelle de må bære noe stort tilbake. Da de kommer ut fra Brungas stall igjen har det sluttet å regne, og himmelen er blå og skyfri.

Tilbake i hovedkvartert er Bertram våken igjen, men mønstrene i ansiktet hans har nå endret seg radikalt. Han er dog oppegående, så gruppa beveger seg mot utslagsstedet uten å nøle.

Gruppa har knapt kommet utenfor bymurene før de ser hva som har skjedd i dalen. En diger ravine har åpnet seg i bakken like bortenfor gårdene, og har blitt fylt til randen med vann, og en liten innsjø har blitt til i dalen på under en time. Nærmere innsjøen kan de se at ravinen fortsetter inn i fjellet, og et raskt overslag sier at pendelens utslag antyder stedet de er ute etter er inne i hula som har åpnet seg.

Det er nærmere femti fot med vann på hver side av huleinngangen, så gruppa ser seg om etter noe å lage en flåte av. Den nærmeste gården ligger bare noen minutter unna, og har blitt så brutt ned av jordskjelvet at da Sepulchrave prøver å banke på døra for å se om noen er hjemme, faller den av. Gruppa låner en etterlatt øks og løsner døra fra låven, og improviserer en flåte som de begynner å slepe ned kanten av innsjøen for å komme så nærme hula som mulig før de trår ut på flåten.

Å slepe flåten går fint helt til gjørma i vannkanten rekker opp og griper tak i flåten. Før gruppa vet ordet av det, er de omgitt av elementvesener som angriper dem med levende vann som kryper inn i nese og munn og prøver å drukne ofrene. Elementalene tåler ikke mye juling, men det skumle drukningsangrepet betyr at de slår hardt, og Bertram går ned halvveis i kampen.

Comments

Zicon Zicon

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.