Heim

Melech: Ut på tur med kjæleorkene

080311

Dagen startet med argumenter om hvordan vi skulle reise. Gjengen var i utgangspunktet innstilt på å la orkegruppen få klare seg på egen hånd mens vi ordnet mat til oss selv, mens jeg naturlig nok satte ned foten. Orkene er satt under vår beskyttelse, og vi har påtatt oss et ansvar for dem. Dette ansvaret må vi følge, selv om jeg godt husker de unaturlig røde øynene og skyggenes spill over kroppene deres som fikk dem til å se ut som om de kunne kløyvet skjoldet mitt i to hvis de bare ville. Men de trenger lederskap, og de synes å forstå at de trenger oss.

Jeg regner ikke med at magikerne skjønner dette konseptet. Konseptet ære, å beskytte, forpliktelser. Bertram er på vei til å forstå, i alle fall. Han er da også ikke redd for å ta kampen nært og personlig. Jeg er mer bekymret for Pintsized, dvergen med de tusen bannord, like mange liter øl bak beltet, og sikkert flere forbannelser jeg ikke vet. Forbannelsene hans har kalt ut Monsteret en gang tidligere, jeg må sørge for at det ikke skjer igjen. Newbie er for fersk til å forstå.

Etter at jeg satte ned foten ble vi raskt enige om at Bertram, som stammens nye shaman, og Newbie skulle bli hos orkene. Pintsized og jeg returnerte til Muralla i den hensikt å skaffe mat og andre nyttige ting før reisen. Vi dro sent om kvelden, uten forsyningene våre – de trengte nok Bertram og Newbie mer enn oss – og kom frem natterstid. Da vi kom frem var portforbudet trådt i kraft, og byporten låst. Pintsized fikk idéen om å bruke unnskyldningen om at vi måtte rapportere så snart som mulig om landeveiens tilstand. Han var i ferd med å bryte ut hva vi hadde oppdaget, men jeg fikk stilnet ham. Muralla trenger ikke panikktilstand, og det er det som sikkert vil bryte ut hvis det blir allmennt kjent at byens eneste forsyningslinje før vinteren er brutt av flom.

Vi kom til HQ, og besluttet å ta kvelden. Jeg oljet og pusset rustning, skjold, og sverd grundig. Vi hadde tilbrakt en del tid i nærheten av vannet, og selv om Maw har en utrolig evne til å motstå rust er det ikke lurt å ta sjanser.

Dagen etter skrev jeg en kort rapport til Gruverådet, som har ansvar for veier og slikt i regionen. Rapporten beskriver i korte trekk hva som har skjedd, funnet av en (ødelagt) vogn, og en løs antagelse om at orker kan ha vært involvert i ødeleggelsen av vognen.

Vi benyttet både denne dagen og neste til å spore opp Criado. Mannen er sporløst forsvunnet. Jeg overlot mye av letingen til Pintsized, i og med at jeg ikke har særlig kjennskap til hvilke omstendigheter Criado normalt dukker opp under. Pintsized virket litt anspent. Det synes som om gjengen ikke tidligere har tatt kontakt med Criado direkte – han har tatt kontakt med dem. Mens Pintsized søkte, benyttet jeg anledningen til å prøve å få en grov antydning til hvordan matnivået i byen var – uten hell.

Etter to dager med ufruktbart søk etter Criado besluttet vi å returnere til orkene og våre venner. Selv om orkene antageligvis spiser det meste forlot vi Bertram og Newbie med bare noen få dagers forsyninger. Vi fant ut at det var enklest å skrive en rapport til Criador og dra ut med de forsyninger vi kunne skaffe. Rapporten ble skrevet med særlig vekt på at vi ville ha snarlig behov for mat på reisen, og vi gikk til sengs for å starte uthvilt dagen etter.

Morgenen kommer… Og rapporten er borte. Lent mot bordet der rapporten lå står det nå to store sekker med tørket kjøtt, noen store vannskinn, og et skinn med øl. Mon tro om dvergen ls til den biten etter at jeg sovnet. Jeg merket ikke noe spesielt med pergamentet jeg skrev på, ei heller pennen. Criado må ha en vakt på huset, tenker jeg… Jeg kan tenke meg få andre måter han kan overvåke situasjonen så nøyaktig på.

Vi lastet opp sekken og dro. Den lille rosa dragen til Pintsized gjemte seg i en av sekkene. Vi fikk ham heldigvis ut før han spiste seg fordervet.

Da vi kom tilbake kom vi til et merkverdig syn. Det var mengder med ferskt, nyslaktet kjøtt av et eller annet vesen rundt bålet, og Bertram var innsmurt med blod. Han sa det var fordi han måtte velsigne byttet. Umulig å si hva byttet var… Men jeg spurte ikke. Vil ikke vite.

Vi fikk kommunisert behovet for å dra vestover for å undersøke elementproblemet nærmere til orkestammen “vår”. Etter en kort pakkeperiode dro vi. En av orkene var kraftig såret og ville ha vansker med å reise – han fikk den ene hesten. Jeg undersøkte også såret hans, og velsignet det med håp om en rask helbredsprosess.

I løpet av den andre dagen etter at vi dro fra der vi møtte orkene fikk to av dem ferten av noe. De sprang inn i skogen. Jeg red etter, mens Bertram og Pintsized løp som remmer og tøy holdt. Vi fikk stoppet de to før de tok en fattig kar. Karen kjente Pintsized, tydeligvis fra en karriere som øldrikker. Var vanskelig å få noe ut av ham, han bare skrek og bar seg. Til slutt løp han fra åstedet mot de andre orkene. Jeg har ikke spurt om noen av dem så ham. Merker at jeg ikke vil vite svaret heller…

Noe senere kom vi til en brennende landsby. Stanken av brennende lik og røyksøylen slo oss på lang avstand, og vi beveget oss nær landsbyen sakte. Orkene ble igjen langt unna. Tydelig redde, de mente dette var unaturlig. … Hva skremmer en ork, som ikke skremte oss…? De ble igjen på god avstand.

Fem orker misbrukte landsbyen – vi så ingen levende mennesker. En av orkene så ut som om han var skapt av flammer, de fire andre hadde smålyn som spratt mellom kroppsdelene deres.

Jeg stormet øyeblikkelig den nærmeste, “ildorken”, kort etterfulgt av at hårene reiste seg i nakken min etter Newbies show on ice. Maw var nyoljet og vanskelig å få grep på, så jeg slet mye mer med å treffe orkene. En av de andre orkene må ha vært dreven i kampteknikk – han raste rett på meg, traff godt, og sendte meg flyvende tre meter bakover. Bak meg hørte jeg gjengen slåss som de kunne, men jeg hadde mitt ansvar her – en ildork og en lynork som for all del ikke måtte bryte gjennom til magikerne i bakkant.

Ildorken hadde noen morsomme triks, blant annet eksploderte han uten å ta skade av det selv. Jeg måtte stupe rundt et hushjørne for å unngå effektene av den. Lynorken fløy bak meg, et kjapt blikk avslørte at han siktet på Bertram. Et par velrettede med Maw og ildorken møtte sin skaper.

(To Be Continued)

Comments

Zicon krikkert

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.